Opning 23. januar kl. 14 ved Martin Worts. Arrangementet var berre tilgjengeleg via strøyming.
Sjå opninga her.
Sist gong Snøfrid Hunsbedt Eiene hadde utstilling på Hå gamle prestegard var i 2007. No er ho attende på prestegarden med utstillinga ROSER:FOLDER.
Teikningane i utstillinga er ei vidareføring av prosjektet Hunsbedt Eiene starta med at ho teikna forletne hus med nipsfigurar og blondegardin i vindauga. Enten det er pyntegjenstandar, dukar eller roser kunstnaren teiknar, byrjar ho med eit fotografi. Ho vel motiv, så eit utsnitt og til slutt kor nær inn på motivet ho vil gå. Denne gongen er det roser kunstnaren har undersøkt. Somme gonger blir rosene abstrakte former, andre gonger kan ein tydeleg kjenne igjen alle detaljane i kronbladet og nærast kjenne dei silkemjuke faldane.
Roser er noko me vanlegvis assosierer med noko vakkert, skjørt og, i følgje blomespråket, kjærleik. Skikken med å gje uttrykk for kjensler ved hjelp av blomar vart først brukt i Orienten og det blir sagt at det blei oppfunne av haremskvinnene. Til kvar blome var det knyta ei bestemt meining. I riddartida i Europa vart dette utvikla til ein omfattande blomesymbolikk. Blomane og fargane vart tillagt bestemte psykologiske tydingar: lilja vart eit symbol for uskuld, alperose for dristigheit og rosa for kjærleik. Rosemotiv har òg blitt nytta i Nature morte-tradisjonen i målarkunsten. Etter terrorangrepet 22. juli vart rosa eit symbol på den nasjonale sorga og i gravferder er det ikkje uvanleg å nytte kvite roser. Rosa blir brukt som symbol i politikken, til dømes den røde rosa til arbeidarrørsla. Faldane i ei rose kan og gje sensuelle assosiasjonar.
Rosen var kjennetegnet til den førkristne Venus, senere ble den et symbol for jomfru Maria. Også i andre religioner er rosen et sterkt symbol og rosehagen et yndet motiv. Motivene har representert «noe annet», med henvisning bl.a. til det feminine, begjær, hemmeligheter og uskyld. Fra 1600-tallet har roser vært et av de mest populære motivene i kunsthistorien, ved siden av mennesket selv. Roser har vært framstilt som selve hovedmotivet, eller som et objekt som tillegger hovedmotivet egenskaper. Betydningen kunne variere med motivet og i hvilken tilstand rosen var i. Om den var i knopp eller i full blomst – for ikke å si fallert.
Rosene tegnes ikke i en-til-en størrelse, men tett på, mange ganger forstørret og beskåret, så man ser kun et utsnitt. I Roser:Folder blir dette spillet brukt som middel til å se dramaet som utfolder seg mellom lys og skygge og gjør at en både ser og ikke ser rosene. Inne i de store foldene utfolder en rekke mindre folder seg i et forsøk på å komme innenfor. Et uendelig spill mellom utside og innside. Hvilke hemmeligheter ligger der inne og hva blir avdekket?
Arbeidene er gjort med blyant på papir. Dette fremhever valørene i foldene og kan vise til en forståelse av verden som folder i ulike valører.
Snøfrid Hunsbedt Eiene
Snøfrid Hunsbedt Eiene (1942) bur og arbeider i Stavanger. Ho er utdanna ved Kunstskolen i Rogaland og Vestlandets Kunstakademi. Ho har hatt ei rekkje separatutstillingar, og har delteke på Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen og Sørlandsutstillingen fleire gonger. Dette er Eiene si tredje separatutstilling på Hå gamle prestegard (dei to andre var i 2007 og 2001). Eiene er kjøpt inn av mellom andre Kulturrådet, Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk, Stavanger Kunstmuseum og Haugesund kommunes kunstsamling.
Kritikk i SA 17.02.21
Kritikk i SA 17.02.21