Often at the time of the full moon, with my young son in tow, I cycle to the Severn to pitch the tent on the river bank. A tidal river, the Severn is strangely compelling: as we stand at the edge of the river listening to the roar of the oncoming tide rushing in from the sea, I am (in my head) shouting across the river into the night. The tide carrying with it my grief to the river’s source before being pulled out to sea. Louisa Fairclough
I utstillinga Ground Truth utforskar britiske Louisa Fairclough idear kring tap og øydelegging gjennom film, lydinstallasjon og teikning. Utstillinga består mellom anna av arbeida Song of Grief, Body of Water og Bore Song. I det siste arbeidet ser me ei ung kvinne som står ved elvebredden til Severn. Saman med tidevatnet høyrer me ein klagesang – ein song som berre består av ein einaste gjennomtrengande tone. Utstillinga inneheld òg små teikningar, laga av akvarellfargar og spytt. Her ser me ulike skisser av telt som kunstnaren har laga om natta – ho seier at dette er ein måte å kome nærare staden ho er på.
Sleep Vigilantly: Våren 2012 brukte Fairclough 2 veker på å sykle rundt på Jæren. Dei kalde aprilnettene tilbrigde ho i telt medan ho alltid hadde ein lydopptakar i nærleiken. Resultatet av denne perioden blir presentert i ein bunker ved Obrestad fyr. Dette er første del av eit større prosjekt som seinare skal synast ved fyret.
Louisa Fairclough (1972), bur og arbeider i Gloucestershire i Stor Britannia. Ho studerte på Slade School of Fine Art. Fairclought har sidan ho var ferdig med utdanninga I 2000 hatt ei rekje utstillingar (Danielle Arnaud, London og Residency at Meantime Project Space) og vunnet fleire prisar (Jerwood Drawing Prize 2011,
UK Film Council, Elephant Trust and Arts Council).