Fyrbyggingen kom for alvor i gang tidlig på 1800-tallet. Fyrtårn ble ofte satt sammen som byggesett. Tårnene ble fraktet i deler og trukket med håndmakt opp dit de står.
I perioder kunne det jobbe over 100 mann på et fyroppdrag. Parallelt med arbeidet på selve fyrtårnet skulle det bygges boliger, uthus, brygger, naust og gangveier.
Fyrene ble bygget av omreisende arbeidslag. Arbeidslagene var i stor grad satt sammen av folk fra Sunnmøre. Fyrdirektøren engasjerte arbeidsformenn som ansatte folk til å jobbe for seg.
Når arbeidslagene dro ut på slike oppdrag, brukte de åttringer som de seilte og rodde. De dro gjerne flere båter sammen. Dagene på fyrarbeid var preget av hardt fysisk arbeid.
Obrestad fyr ble bygget av sunnmøringer. Fyringeniør, C.F. Rode, skrev i 1929 i sin artikkel i «Den norske sjøfarts historie» om sunnmøringene:
«De har gjennemgaaende været flinke, jevnt flittige og meget nøkterne
folk, vel disciplinerte og, ihvertfald hittil, fordringsløse og lette at omgaaes og
behandle. Da de dessuten staar utenom fagorganisationene, har fyrvæsenet
sluppet forholdsvis let fra de mange vanskelige arbeiderspørsmaal.»
Nettopp på Sunnmøre ble det bygget opp en faglig kompetanse gjennom generasjoner med kunnskap om byggingen og vedlikehold av fyr. Denne kompetansen er fortsatt levende på Sunnmøre.